Ulstein verft satser på
undervannsløsninger selv om markedet så langt nøler. Operasjonsfartøyet
Ulstein S101 har plass til tre fjernstyrte miniubåter (ROV) samtidig.
Skipet kan brukes til en rekke oppgaver for overvåking, støtte og
utførelse av undervannsoperasjoner. Det skal kunne utføre ulikt arbeid
under vann, som installasjon, vedlikehold, konstruksjon på havbunnen,
inspeksjon og alle typer undersøkelser av havbunnen ved hjelp av ROV og 3D
ekkolodd. S101 er utstyrt med en såkalt moonpool som kan håndtere tyngre
ROV-er og undervannskonstruksjoner.
– Det er plass til én ROV der,
en annen kan gå ut gjennom en åpning på den ene siden og en liten
arbeids-ROV på den andre siden av fartøyet, opplyser viseadministrerende
direktør Tore Ulstein til Teknisk Ukeblad.
Avventende
marked Hittil har rederne hatt vanskeligheter med å bestemme seg for å
bestille subsea-båter. Ulstein mener årsaken er at disse båtene er mer
ensrettede og har snevrere arbeidsområder. – Jeg tror det er litt av
årsaken til at vi hittil ikke har solgt noen S101, men interessen er
voksende. Dette er et veldig, veldig interessant marked for oss framover,
understreker han.
Designsjef Stig Sandanger Riise tror behovet for
nye løsninger øker. I dag er det flest ombygginger i markedet. – Stadig
mer kompliserte undervannsoperasjoner krever mer av ROV-fartøyene. I dag
snakkes det om at et slikt fartøy må være i stand til å operere minst to
eller tre ROV-er samtidig, og under stadig dårligere værforhold, sier han.
Gjenbruk Ulstein S101 var ferdig utviklet for om lag ett år
siden. Det er en av fire kategorier fartøy i Ulsteins kolleksjon. De andre
er fartøy for ankerhåndtering, kabellegging og multifunksjonell
plattformforsyning. – Utviklingen har pågått de siste to årene, etter at
vi ble utskilt som eget verft, opplyser Tore Ulstein.
Designkriteriene varierer noe for de ulike fartøyene, men verftet
legger vekt på å bruke en del av de samme modulene. – Vi prøver å
gjenbruke løsninger og kunnskap der det er mulig. Da kan vi bygge
fartøyene raskere og øke kvaliteten, mener Ulstein.
Bedre
skrog Han anslår at utviklingskostnadene generelt ligger mellom tre og
fem prosent av kontraktssummen for et fartøy. Skroget til ROV-fartøyet er
stort sett det samme som plattformforsyningsfartøyet, men lengde og bredde
er strukket noe. Skrogformen er optimalisert i forhold til sjøbevegelse og
motstand.
– Vi legger mer ressurser i utviklingen av nye skrog.
Mange design er ikke utviklet i tråd med tida, hevder Ulstein. For
plattformforsyningsfartøyet har drifstofføkonomisering vært viktig, og det
krever skrog som glir lett gjennom vannet. Også støy er en viktig
designparameter.